Den dagen jeg kommer meg hjem fra Neuf etter kun én øl skal jeg skaffe en gardintrapp, klatre opp på øverste trinn og sette et stort kryss i taket... Risikoen for å få et erstatningskrav eller trussel om inndraging av depositum for hærverk på leiligheten er vel ganske stor, men et bedre tegn på selvdisiplin enn et stort, svart kryss i taket tror jeg ikke finnes.
Ja, jeg skulle bare drikke én liten øl på Neuf sammen med Ann Iren i går. Men skal slikt skje, kan for det første ingen ha bursdag. For det andre bør det heller ikke være et tilbud om fest med gratis mat og drikke i kjelleren, og det bør ikke finnes ubenyttede stengepils i mitt navn oppe i Stry. Da er ting dømt til å gå galt. Når jeg i tillegg var sliten etter et oppgavehelvete av dimensjoner, ja, da er ikke veien lang til litt fyll...
Klokka var vel rundt fire når jeg endelig krabbet inn døra til min kjære leilighet. Og siden ordet er krabbet, er det vel ingen som tviler på at en gardintrapp var svært lite aktuelt i natt.
Klokka åtte ringte vekkerklokken min, det finnes ikke noe bedre enn å høre kjente, kjære melodier voldtatt av en skikkelig dårlig datagjengivelse. Ni var jeg på skolen, og innså at jeg fremdeles var full. Oppgaven skal inn. Jada, vi er så motiverte så.. To timer med apatisk stirring på skjermen fikk meg til å innse at hodet mitt var dynket i alkohol enda. Og mens de sure stoffene sakte seg ut av hodet, rant fylleangsten inn. Hva gjorde jeg på i går?? Ikke at jeg ikke husker hva jeg gjorde på i går, men jeg skjønner ikke bare hvorfor.
Mia har en teori om at huset Neuf er en sone der normale, moralske verdier oppheves i det øyeblikk vi går innenfor døren. Mia er en klok jente.
Så mens hodet mitt sakte snurrer rundt, og enkelte ansikt flimrer veldig nærme forbi, skriver jeg "Når så Ariel velger å gi avkall på sin havfrueskikkelse, gir hun da også avkall på sin guddommelighet? I det opprinnelige eventyret var det ønsket om en udødelig sjel som var en av årsakene til at havfruen ville bli menneske. I adaptasjonen gir derimot Ariel avkall på sin gudestatus for å bli menneske og oppleve kjærligheten. Med andre ord er dagens havfruer mer innstilt på å ofre alt for å oppnå lykke, i stedet for å ofre alt for å oppnå frelse, som den opprinnelige havfruen valgte?"
Den som roper i skogen får svar...