Eksamensferdig

Eller, egentlig ikke. Har tross alt igjen en liten totimerseksamen den 27. mai, og en innleveringsoppgave, men akkurat i dag narrer jeg meg selv til å tro at jeg er ferdig. Da har nemlig Mia og jeg en GOD grunn til å drikke øl ikveld ;)

Enda et dikt, tror jeg er litt tilbake på ungdomsskolen ja...

Burde lest til eksamen, burde gjort noe fornuftig, i stedet forelsker jeg meg i ordene...

Amor Fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.
~André Bjerke~

As long as you can still be disappointed, you're still young

Amøbetroll!!!
I blant har jeg gode ideer, som å lage mine egne stygge ord, som ikke er så stygge som de ordene jeg egentlig har lyst til å si. Om amøbetroll er en god ide, gjenstår å se. Men det har i alle fall en dobbelthet i seg, mindre enn det meste, og samtidig skummelt, ondt, stygt og mindre intelligent. Så amøbe og troll har i alle fall en ting til felles, lite intelligens.
Jeg er sint og deppa. Sint på meg selv, fordi jeg tillater meg å bli skuffa og lei meg over noe jeg egentlig har visst lenge, men bare ignorert. Deppa, fordi jeg nå vet det jeg har prøvd å ignorere en stund, og i blant gjør sannheten mer vondt enn den burde.
"Ye shall know the truth, and the truth shall make you free"
Iblant får sannheten oss til å mentalt flytte oss tilbake til ungdomsskolen, og jeg vil ikke akkurat kalle tiden på ungdomsskolen for en tid hvor jeg følte meg fri. Om jeg hadde blitt betalt en million ville jeg ikke dratt tilbake til den tiden, hvor usikkerheten på ens egen verdi var sikrere enn noe annet. Men nå er jeg tilbake der, enten jeg vil det eller ikke....

Fint dikt

Jeg fant da det fine diktet jeg trengte idag. Bestevenninner er gode å ha, de skjønner som oftest hva som skal til..

Livet

Jag, min egen fånge, säger så:
livet är icke våren, klädd i ljusgrön sammet,
eller en smekning, den man sällan får,
livet är icke ett beslut att gå eller två vita armar, som hålla en kvar.
Livet är den trånga ringen som håller oss fången,
den osynliga kretsen, vi aldrig överträda,
livet är den nära lyckan som går oss förbi,
och tusende steg vi icke förmå oss att göra.
Livet är att förakta sig själv
och ligga orörlig på botten av en brunn
och veta att solen skiner där uppe
och gyllene fåglar flyga genom luften
och de pilsnabba dagarna skjuta förbi.
Livet är att vinka ett kort farväl och gå hem och sova...
Livet är att vara en främling för sig själv
och en ny mask för varje annan som kommer.
Livet är att handskas vårdslöst med sin egen lycka
och att stöta bort det enda ögonblicket,
livet är att tro sig vara svag och icke våga.
~Edith Södergran~

Jeg hadde helt glemt hvor nydelige dikt hun skriver, ungdomsskolefavoritten min har nå fått plass ved siden av sengen igjen :)

They're only little tears darling, let them spill

Enkelte dager har man en gråteklump i magen. I dag er enkelte dager. Det finnes ingen grunn, ingen unnskyldning, ingen forklaring. Det er en tung, ekkel klump i magen min. Den kommer til å ligge der en stund, bli tyngre og tyngre, og i det øyeblikk noen sier noe hardt til meg, kommer tårene til å stå i øynene mine. Eller kanskje noen sier noe fint til meg. Eller jeg hører en nydelig sang, eller leser et fint dikt, eller bare tenker. Tenker rare, triste, melankolske tanker. Tårene vil komme.

Sol, røde, kokte tomater og øl...

Er det noe som er like sikkert som at det er eksamen om nøyaktig 5 dager og 17,5 timer, så er det det at sola kommer til å skinne uavbrutt til jeg stabber meg ut av gymsalen på Universitetet fredag med et ansikt som vil få folk til å tro at pesten herjer inne i salen. Skjønt, det hvite ansiktet vil jo være en fin kontrast til det hummerrøde, kokte tomater-aktige ansiktet jeg hadde på genfors for Bokcafeen igår...
Linda har lært seg et par ting mens hun har jobbet på Neuf, én av dem er å ikke fortelle folk med sceneskrekk at de faktisk må reise seg og prate foran mennesker. Ikke så mange mennesker, ikke skumle mennesker, faktisk var alle som var der inne ganske så kjente, så de fortjener vel ikke den kalde karakteristikken mennesker, men de satt der i alle fall. Og jeg liker ikke å prate. Jo, det gjør jeg. Jeg elsker å prate, og kan sikkert prate høl i hodet på de fleste, men i alle fall, useriøs samtale er koselig, ikke "jeg-skal-si-noe-lurt-nå-her"monolog. Jeg trodde virkelig jeg var ferdig med å rødme. I alle fall sånn ganske, for det har ikke skjedd på så veldig lenge, men Neuf har fått fargen til å blomstre opp i meg igjen.. Nå er ikke rødming alltid så ille, hos enkelte er det vel ganske sjarmerende med litt svak farge i kinnene, kledelig beskjedenhet, er det ikke det enkelte kaller det? Noe helt annet er det med den rødmen som starter i kinnene, brenner seg videre utover hele ansiktet, til ørene, halsen, ja, til hodebunnen. Den slutter aldri, og eventuell vifting med ark, blad, bøker, hender eller hva man enn har til rådighet hjelper svært lite. Heldigvis finnes det noe på Neuf som det ikke fantes på videregående, og som alltid kan kjøle en ned: ØL :)

Alle Festers Mor er ikke morra mi!!!

Hadde hun vært det, hadde det vel vært en smule sympati å hente hos henne når jeg lå hjemme og var syk. Neinei, ikke syk MENS AFM foregikk, da tilbrakte jeg mye spennende tid med å passe på garderoben til en smule berusede mennesker, eller stirre på en veldig fin dør sammen med Mia, og heller ikke syk på nachspielet, etter at vi hadde kostet, vasket, flyttet møbler og sett gutter være menn(les:bære tunge barer). Nachspielet varte til den sene morgen, og har nok mye skyld for at jeg ikke forlot senga før i dag. Nachspiel er underholdende greier, i alle fall når egentlig å lukte på korken til en ølflaske hadde vært nok, men vi likevel drikker masse deilig, kaldt øl til hodene våre snurrer rundt og rundt, og dette kombineres med å bli båret med hodet ned av Ola, og deretter snurret flere ganger rundt av Håvard i en fredsdans mellom "by" og "land" (en vanlig konfliktsone på vestlandet...), hodet mitt sluttet ikke å spinne før sånn ca. nå...
Toppen av det hele var intervju med mulige kommende samboere, klokka seks søndag ettermiddag. Ikke noe galt med noen av dem, for all del, men når jeg satt der og ristet av kulde, hadde en hodepine av dimensjoner og alle muskler i kroppen verket, var jeg ikke svært nådig når de satt lenger enn en halvtime på intervjuet. Etter at den siste var ute av huset klokka ti, la jeg meg skjelvende i senga, og har siden det ikke sett noe til verden før i dag. Vel, ser ikke ut som så mye har endret seg :)
Til Mia: sorry, skulle vært der i går...men fylla får ha skylda, om enn på en indirekte, senettervirkningsmåte.. Vi tar det igjen :)