I'm in a Ålesund state of mind

Det regner. I natt yrte det. Små lette dråper kilte meg på nesen. Da jeg var liten trodde jeg det var slik vi fikk fregner. Små prikninger, stikk nesten, men det er deilig. Ikke tunge, store dråper som knuses mot asfalten, renner i strømmer nedover gatene og gjør sko og sokker våte. Bare lekende, kilende prikker som fester seg som perler på klærne. Da gjør det ikke noe å stå i drosjekø klokken tre om natten. Summingen av fremmede og kjente stemmer rundt meg, alle hilsenene, oppdateringene, musikken, ropingen og stresset som kommer når venner ses igjen etter et halvt år, alt forsvinner, mens jeg en lys sommernatt stirrer mot fjellene, og regnet og en trygg arm rundt livet forteller meg det som ennå ikke har gått opp for meg. Jeg er hjemme igjen.