Siste, og første, virkelige innsikt

Når du ikke lenger er nødvendig, når hodet er helt tomt. Når tankene roper et annet navn enn ditt. Du er ikke lenger den siste, og var aldri den første. Når den første igjen er den ene, og du er et komma, hva er du da? En tankestrek, en pause for å gjøre det gode mulig? Deg selv, fullt og helt. Og ikke nok. Vi var ikke nok. Et fellesskap uten en god slutt, en demning som har bristet. Nedenfor er en ny mur, sterk og klar, stopper alt det onde. For det har truffet før. Og nå er det igjen mulig. I bakgrunnen en gammel, ødelagt deming. Hvem husker vel den?